I min Verden Uten Grenser følger transformasjonen sin egen logikk. I dette verket bærer en snegle et fransk horn i stedet for sitt skall - et bilde der sårbarhet og uttrykk smelter sammen. Hornet blir både beskyttelse og stemme, og lar sneglen artikulere sin indre tilstand gjennom lyd i stedet for stillhet.

Tilstedeværelsen av øyenstikkeren introduserer en stille guide gjennom endring. Som et symbol på metamorfose følger den sneglen ved terskelen til å bli, og antyder aksept, tillit og motet som kreves for å bebo en transformert identitet. Maleriet gjenspeiler en verden der selv de mest usannsynlige skiftene er mulige, når indre motstand oppløses.